Matavfall / våtorganisk avfall er avfall som er nedbrytbart til kompost eller biogass.
Dette inkluderer, i tillegg til matavfall, også blomster, tørkepapir, kaffegrut og så videre.
Tidligere har en del nedbrytbart avfall havnet på deponier. Her utgjør slikt avfall et miljøproblem ved at det brytes ned uten lufttilgang. Under slike forhold dannes bl.a. metangass som påvirker drivhuseffekten 21 ganger kraftigere enn CO2. Det er anslått at avfall som råtner på deponier (matrester, papir, trevirke og tekstiler) står for 2,5% av samlede norske klimagassutslipp (kilde: SFT)
Fra 1. juli 2009 innføres forbud mot å legge biologisk nedbrytbart avfall på deponi. Deponiforbudet kan du lese mer om på SFTs nettsider.
Gjenvinning av matavfall
Matavfall/våtorganisk avfall som samles inn fra private eller næringsliv, blir enten kompostert eller brukt til biogassproduksjon. Begge metoder gir miljømessig positive virkninger ved at landbruk og private kan ta i bruk omdannet avfall og benytte det til dyrking. Biogass gir tilleggsverdi ved at gassen som produseres gir energi og sparer bruk av andre energikilder.
Det er også mulig å kompostere matavfallet selv, og noen kommuner har støttetiltak for dette. Se mer om hjemmekompostering på Grønn Hverdag sine nettsider.
For mer informasjon om kompost, se Avfall Norge sine sider.
Generelt forbud mot matavfallskverner
Fra 1. januar 2007, er det i henhold til § 15A-4 i forurensningsforskriften et generelt forbud mot å bruke avfallskverne for å kverne matavfall og slippe det ut i avløpet. Kommuner har anledning til å oppheve forbudet for sin kommune.
Matavfall / våtorganisk avfall i sorteringsguiden
- Her kan du se hvordan matavfall / våtorganisk avfall sorteres for privathusholdninger.
- Her kan du se hvordan matavfall / våtorganisk avfall sorteres for næringsdrivende.