Kildesortering i Oslo

- Alle skal ha tilbud om å sortere matavfall og plastemballasje innen utgangen av 2011, sier Kristin Bergersen, kommunikasjonssjef i Renovasjonsetaten. – Oslos befolkning har ventet på dette lenge. Vi jobber derfor med å minimere konsekvensene av en eventuell forsinkelse på anleggsbyggingen.

Informasjonsavis om utvidet kildesortering 3. utg.

Etter ti måneders gjennomføring i regi av Renovasjonsetaten i Oslo, er 73.000 innbyggere i gang med å sortere avfall på en ny måte. Denne høsten blir 60 000 nye hustander med. – Folk er gjennomgående positive til den nye ordningen som har vært spennende å være med på å gjennomføre, sier en fornøyd Lise Kolberg, seksjonsleder i Renovasjonsetaten og leder for prosjektet.
- I en spørre-undersøkelse på forhånd svarte åtte av ti at de var positive til et nytt system for kildesortering av matavfall og plastemballasje. Etter ca fire måneder er ni av ti fornøyd med ordningen. – Nå er vi godt i gang i forhold til ambisjonsnivået vårt for prosjektets treårige periode. Siden 80% av byens befolkning bor i boligblokker, har vi valgt en ordning vi mener passer en storby.

Lei av reklame?

Dersom du er lei av å få postkassen full av uønsket reklame,  kan du stoppe dette ved å gå inn på Reservasjonsregisteret i Brønnøysund.
..

Klistremerker til postkassen med nei-takk til uadressert reklame, kan fås blant annet på postkontoret eller bestilles hos Grønn Hverdag.

Lurer du på hva du gjør med all reklamen som allerede har havnet hos deg? svaret finner du på sortere.

Kildesortering på «Grønn Action – Lista 2010»

Landsleiren «Grønn Action – Lista 2010» har en tydelig miljøprofil. Alle speiderne har på forhånd forberedt sine egne avfallsorteringsanlegg og her viser vi noen av systemene som er tatt i bruk.

Sortere.no i bruk på leiren
Fra Lista meldes det også at sortere.no er i flittig bruk på infotorgene og hos renovasjonsansvarlig, for å sjekke ut hva som skal hvor. Her sorteres matavfall, glass og metall, plast, papp/papir/drikkekartong og rest. Avfallet tas i mot av Gjenvinning Sør-Vest AS.

Grønne speidere
Foruten kildesortering står et mangfoldig utvalg av miljørelaterte aktiviteter på programmet, blant annet kartonglotteri, pantebinge, miljøshow og vitenskapstelt. Speiderne får også prøve seg på bygging av vindmølle og konkurranse med vinddrevene olabiler. Samtidig har KFUK-KFUM-speiderne lansert «Grønn Speider», en nettside hvor speiderne kan avgi et miljøløfte om å spare CO2.

Vi oppfordrer andre ferierende til å sende inn tips om eller bilder av gode løsninger for kildesortering, til
post@sortere.no.

a
a
a
a
a

bilder fra leiren: Bente Gundelsby

Lag din egen kompost

Visste du at omtrent en tredel av det du kaster er matavfall? Dette er avfall som ikke lenger bare oppfattes som illeluktende og unyttig, men et perfekt utgangspunkt for nye og nødvendige goder.

Mange kommuner har innført kildesortering av matavfall, flere følger nå etter. Våren 2011 braker det løs blant annet i Asker, da er det ingen bønn, alt matavfall må behandles som en ressurs til fornyelse. I Risør har innbyggerne lenge visst å ta vare på matavfallet sitt; det er nøye sortert og legges i en spesiell papirpose som plasseres i brundunken, som de kaller den i Innherred. Avfallet komposteres eller går til biogassanlegg som blant annet sørger for at flere kommunebiler er blitt svært så miljøvennlige.

Men du kan lage din egen kompost, bare du følger din kommunes regler – for du kan faktisk risikere inspeksjon! I en varmkompostbeholder med innelukket system forvandles matavfallet ditt til næringsrik jordforbedringsmiddel året rundt. Dermed kan din kommunale avgift nesten halveres! For å bli godkjent produsent av kompost til eget bruk, må du ha en kontrakt om hjemmekompostering med kommunen din. Kurs holdes i sommerhalvåret, og du får en omfattende veiledning som gir et godt grunnlag for bli din egen kompostsjef.

Mer informasjon om hjemmekompostering får du blant annet hos kommunalteknisk avdeling i din kommune eller på Grønn Hverdag.

Tid for våropprydding

Tid for opprydding i kjeller og på loftet, i garasjen og i hagen. Men hvor gjør du av alt sammen?

Her er tips til hvor du kan levere dette der du bor:

Hageavfall kan hjemmekomposteres, eller leveres som våtorganisk avfall, dersom kommunen har ordninger for dette.  Større mengder må leveres til kommunalt mottak for denne typen avfall. Sjekk tilbudet der du bor.

Gjenstander som er i ok stand kan leveres til gjenbruksstasjoner, bruktmarkeder og loppemarkeder. Sjekk tilbudet der du bor.

Klær i god stand kan leveres til mottak for tøy/tekstiler. Klærne må være rene og hele. Ødelagte eller skitne produkter må sorteres som restavfall. Sjekk tilbudet der du bor.

Farlig avfall som rester av maling, lakk, olje og annet som inneholder helse- og miljøfarlige stoffer. Det er gratis for alle husholdninger å levere inn miljøfarlig avfall til godkjent mottak. Sjekk tilbudet der du bor.

Flere kommunale mottak har utvidet åpningstider i april og mai – søk på din kommune for ordninger og åpningstider.

Kildesortering og gjenvinning nytter!

Jente skyller plastemballasje

Foto: Grønt Punkt Norge

Jente sorterer plastemballasje

Foto: Grønt Punkt Norge

En studie utført av Østfoldforskning viser at materialgjenvinning av avfall er det klart miljømessig beste. LOOP tar til orde for fortsatt innsats for kildesortering og gjenvinning!

I et miljøperspektiv er det tre hovedgrunner til at vi skal kildesortere og gjenvinne avfallet vårt. For det første er det viktig å utnytte ikke-fornybare ressurser gjennom å holde dem i kretsløpet så lenge som mulig. For det andre er det viktig å redusere klimautslippene. Eksempelvis lages plast av olje, og ved å gjenvinne plastemballasje sparer vi naturen for nye uttak av olje, i tillegg til at det er langt mindre energikrevende å materialgjenvinne plast enn å produsere ny plast. For det tredje sikrer man gjennom kildesortering at farlig avfall tas hånd om på en forsvarlig måte.

I en nylig publisert forskningsartikkel fra SSB konkluderes det med at generelle avgifter eller reguleringer er mer effektive virkemidler enn kildesortering og gjenvinning dersom man ønsker å få ned de nasjonale utslippene av klimagasser. Det er et faktum at avfallsmengden i Norge øker fra år til år, og avfallet må håndteres.  Både norsk og internasjonal forskning viser at materialgjenvinning medfører lavest klimagassbelastning. Dette er også tilfelle når frakt er tatt med i analysen.

Et eksempel fra SSB om at gjenvinning av alt norsk plastavfall kun vil tilsvare rundt 0,3 prosent av det norske oljeuttaket er gjengitt i flere norske medier de siste dagene. Eksemplet sier sitt om hvor enormt mye olje vi produserer i Norge; faktisk så mye at den gjenvunne plastemballasjen bare tilsvarer et tenkt stopp av oljekranene i tre og en halv time hvert år. Eksempelet blir derimot vanskelig å overføre til den virkelige verden; plastemballasjen eksisterer, den må håndteres og forskning viser altså at den mest miljøvennlige måten å gjøre det på, er å materialgjenvinne den.

Grønt Punkt Norge: Plastgjenvinning er miljøvennlig
Grønt Punkt Norge: Hvorfor gjenvinne plastemballasje?
Norsk Industri: Villedende fra SSB
Renovasjonsetaten i Oslo: Kildesortering nytter
SSB: Usikkert om dyre gjenvinningstiltak gir miljøeffekter
Østfoldforskning: Klimaregnskap for avfallshåndtering

Husk å kildesortere i ferien

Enten du skal til sjøen, på fjellet eller til byen kan du sjekke med sortere.no hvilke ordninger de har for kildesortering der du skal  feriere.

Ispapiret kan være av plast.
Visste du at mye av ispapiret nå er laget av plast. Se på papiret for å finne ut hva det er laget av og sjekk her om din feriekommune samler inn plastemballasje!

Pant alt, alltid!
Bokser og flasker med pantemerke kan pantes i dagligvarebutikker, på bensinstasjoner og kiosker. Fra 5. til 18. juli “patruljerer” pantebåten langs hele sørlandskysten.

Engangsgriller er restavfall!
Grillene kan ikke gjenvinnes og skal derfor i restavfallet. Flere offentlige parker og strender har egne beholdere for brukte engangsriller.

Ferie kan være farlig!
Sjekk om noen av de produktene du bruker kan være farlig avfall når boksene ikke er tomme. For eksempel impregnering, varmeolje, bilpleiemidler..

Glass- og metall-emballasje kan gjenvinnes
Tomme og rengjorte pastasausglass og barnematglass kan bli glassvatt som isolerer huset eller hytta! Aluminiums-former fra frossen kylling eller leverpostei kan bli til nye ting av aluminium.

Drikkekartongene skal ikke i peisen – de kan gjenvinnes!
Husk skyll, brett, stapp. Merker du en kartongkubbe (seks kartonger i den syvende) med navn og telefonnummer kan du vinne 10.000 kroner på neste kartong-lotteri-trekning!

Pappesker blir til nye pappesker
Ta med pappeskene tilbake fra hytteturen! Når du leverer de sammen med resten av papiret kan de bli til nye pappesker.

Matavfall kan bli til biodrivstoff eller ny jord!
Hvis du leverer matavfall kan dette gjenvinnes til ny jord, biodrivstoff eller strøm! Sjekk her om din hyttekommune kan ta imot matavfall!

Tenk miljø når du handler!
Se etter miljømerkede produkter med svanemerket! Da er produktet laget ut fra klare miljøkrav.

a
Visste du at Grønt Punkt på emballasjen betyr at leverandøren er med og finansierer returordningene for emballasje? Et piktogram ved siden av Grønt Punkt forteller deg hva du skal gjøre med den brukte emballasjen.

Nye miljøfilmer for ungdom

LOOP Miljøskole lanserer informative og engasjerende filmer til bruk i videregående skole. Filmene  som handler om klima, miljø, kildesortering og gjenvinning finner du på  Gjenvinningsskolen.no.

Gjenvinningsskolen, er en filmbasert undervisningspakke og består av filmer på 10-12 minutter som bygger på kompetansemålene i læreplanene for både studieforberedende og yrkesfaglig opplæring. Til hver film er det utarbeidet flere undervisningsopplegg med utfyllende fagstoff og varierte forslag til oppgaver.

På nettsidene www.gjenvinningsskolen.no finner man i tillegg til filmene og undervisningsopplegg, oppdatert faktastoff, konkurranser og intervjuer med ansatte i retur- og gjenvinningsbransjen.

Se gjenvinningsskolen.no

Lær om kildesortering, miljø og klima med Nemi

LOOP Miljøskole utgir en miljøutgave av tegneseriebladet Nemi. Bladet inneholder utvalgte Nemi-striper og temasider som skal brukes i undervisning for ungdom i alderen 13-16 år.

Det er også laget et eget undervisningshefte med  oppgaver som er tilpasset kompetansemålene for denne gruppen.

- Vi ønsker med denne utgivelsen å nå ut til ungdom med kunnskap om miljø og klima, sier Bente H. Gundelsby, prosjektleder for LOOP Miljøskole

Materiellet kan bestilles gratis på loop.no

50% av matavfallet kunne vært spist

Husholdningene kaster årlig store mengder matavfall og over 50% av denne maten kunne vært spist. NRK Forbrukerinspektørene har fokus matavfall i sin sending onsdag 2. desember 2009.

matfilmLOOP har laget en film av matavfall: om hvordan man kan redusere mengdene med mat som kunne vært spist og hva som kan gjøres for å gjenvinne matavfallet som ikke kan spises.
Se filmen her>>

Finn ut hva som skjer med matavfall i din kommune her>>